Det finnes neppe noe mer ur-svensk - eller ur-norsk - på bilfronten enn Volvo 240. Dette er Volvos mest suksessrike modell noensinne og ble produsert i 2.686.055 eksemplarer. Det hører med til historien at 240 fikk mange år på seg til å komme opp i dette antallet. Bilen ble introdusert i 1975 og var med oss helt opp til 1993. I dag er det nesten utenkelig lenge for en bilmodell.
240 var i praksis en videreutvikling av Volvs 140-serie da den ble lansert som 1975-modell. Dette var en stor, tung og dyr bil - og i starten var det slett ikke noen bil for "folk flest". Volvoen ble elsket av mange familier for sitt store bagasjerom, både i sedan og stasjonsvogn. Bakseteplassen derimot er nesten påfallende liten til å være en såpass stor bil.
Du fikk 240 både som to- og firedørs sedan. Todørs forsvant imidlertid ut allerede i 1984, det gjør at dette er en ganske sjelden bil i dag. I motsetning til dagens kjøpemønster, valgte de fleste 240-kundene sedan i stedet for Herregårdsvogn som var betegnelsen på stasjonsvogna.
Underveis i levetiden gjorde Volvo mange små endringer. Alt fra nye pyntelister, til større endringer på front og hekk og i interiøret. På denne måten klarte de å holde modellen rimelig bra oppdatert, men mot slutten var det ikke mulig å skjule at 240 hadde blitt en veldig gammel bil.
260-serien er luksusutgaven av 240 og ble solgt i flere ulike versjoner. Den debuterte i 1975 og forsvant ut i 1985. Først ut var 262 (svært sjelden) og 264 med henholdsvis to og fire dører. Denne kom først med 2,7-liters V6, fra 1980 med 2,8-liter. Bilen var rådyr her hjemme og det ble ikke solgt mange eksemplarer nye. I ettertid har det imidlertid blitt bruktimportert mange, særlig etter at den ble veteran.
262C er en todørs coupeversjon med lavere tak. Denne ble bygget på Bertone-fabrikken i Italia, i kun 6622 eksemplarer.
Volvo produserte også en 265 stasjonsvogn, den er et svært sjeldent syn i dag.
240 hadde i en årrekke et nesten unikt grep på norske nybilkjøpere. Deretter fulgte en lang periode som populær ungdomsbil.
Nå har bilen forlengst fått klassiker-status og fine eksemplarer er nå på vei opp i pris. 240 er en enkel mekkebil og deletilgangen er god
Enkel, solid og kurant å skru på. 260-serien gir i tillegg luksus-følelse.
Primitiv konstruksjon, mange er både langt og hardt kjørt.
Du vil eie et stykke norsk hverdagsnostalgi.
Du ikke vil bli oppfattet som folkelig.
Originalbiler med lav kilometerstand og uten rust, samt fine turbo-biler - særlig stasjonsvognutgaven med turbo som ble produsert kun i 1983-1985 er svært uvanlig.
Som bruksbil: Styr unna biler med bare firetrinns-girkasse og uten servostyring. De er tungkjørte. Som veteraner derimot, kan de bilene ha sin sjarm.
Fornuftige mennesker med god økonomi som ikke var ute etter det nyeste nye.
