Da BMW lanserte X1 tidligere i høst fikk Broom en kort prøvekjøring av den nye bilen, og ble umiddelbart begeistret. Mindre begeistret er vi ikke etter å ha testet bilen en uke på alt fra travle bygater i Oslo til snødekte vinterveier på Geilo.
Bare etter noen meter i BMW X1 merker du at denne bilen ikke kjører som en SUV i det hele tatt. Det er nesten akkurat som å kjøre en lavere og langt sportsligere bil, og BMW beviser igjen at de er best på kjøreegenskaper.
Det som riktignok ødelegger noe av opplevelsen er de piggfrie vinterdekkene, som understyrer på våt asfalt, men selv med vinterdekk klarer ikke X1 å skjule at den er en kjøremaskin. Bilens styring er utrolig direkte, og bilens turn-in, som vi sier på racingspråket, er utrolig bra. Med det mener jeg at bilen adlyder så fort du vrir på rattet, og chassiet følger med slik at du klarer å plassere bilen akkurat der du vil, i relativt høy hastighet.
Ikke bare blir det moro, men det gjør også at bilen oppleves som trygg. På snødekte veier blir firehjulstrekkeren enda mer morsom. Antispinn og antiskrens kan du nemlig justere litt ned, og da er det bare å sladde seg oppover til hytta. X1 har nemlig en bakhjulsdrevet kjørekarakter, i motsetning til en del andre SUV-er i dette segmentet.
Ettersom BMW prioriterer kjøreegenskaper høyt, oppleves ofte mange av bilene som stive. Slik er det også med X1. Den er stumpete over skarpe ujevnheter, og noen vil nok finne dette litt ubehagelig.
Men igjen blir det et spørsmål om personlige preferanser. For undertegnede er en bil med et stivt understell også komfortabel. For meg er det nemlig en type komfort i å føle at jeg har god kontakt med underlaget, og det er en form for komfort å kjøre en bil som jeg opplever som trygg – og ikke vaggete og myk.
Er du imidlertid litt mer bedagelig bak rattet og drømmer om en duvende Cadillac, er ikke BMW X1 noe for deg. Personlig er jeg også veldig glad i sportssetene til BMW, men min kollega med prolaps i ryggen måtte gi opp etter noen timer – og hoppet gladelig over i en Toyota Hilux...
BMW X1 er ingen stor familiebil, men vi gir den likevel karakter fire fordi den er større enn den ser ut til. Bilen er faktisk nesten like stor som en BMW X3, og har den samme akselavstanden som 3-serie. Størrelsesmessig plasserer den seg mellom 1-serie og 3-serie, og den er med sine 155 cm veldig lav til en SUV å være.
Dette gjør at bilen, spesielt innvendig, ikke føles som en SUV. Det er fint for den som kjører, mens de i baksetet kan kose seg med det vi opplevde som overraskende stor bakseteplass. Men igjen; BMW X1 er ingen stor bil, og har et bagasjerom på beskjedne 420 liter, så er du en familie på fire tror jeg du skal tenke deg om før du velger denne bilen framfor en mer vanlig stasjonsvogn.
Ellers er interiøret greit, men ikke noe mer enn greit. Jeg hadde kanskje ventet meg noe litt mer ”premium”, men for all del: BMW kan sakene sine når det kommer til interiør også, og selv på en billigutgave som vår testbil merker du at interiøret i stor grad er lagt opp til en god opplevelse for sjåføren. Alle knappene sitter liksom der de skal, og akkurat som med kjøreegenskaper beviser den tyske bilfabrikken at de mener alvor med kjøreglede.
BMW har alltid vært flinke med dieselmotorene sine, og 2-literen i vår testbil er intet unntak. 163 hestekrefter er tilgjengelig, og motoren drar veldig godt over hele turtallsregisteret. 0-100 km/t på 8,5 sekunder er bra til SUV å være.
Jeg vil også påstå at dette er noe så sjeldent som en litt turtallsvillig dieselmotor. Man kan altså dra den på girene, og fortsatt oppleve en god akselerasjon, i motsetning til en del andre dieselmotorer på markedet.
I vår bil har vi en manuell girkasse som står veldig godt til motoren. Seks trinn, og en veldig tett og presis, som BMW også er kjent for.
Det som imidlertid trekker litt ned når det gjelder motoren, er støy. Mer fremtredende enn på nyere dieselmotorer, spesielt når du starter motoren en kald høstdag.
Her er vi litt delte i Broom-redaksjonen. Selv mener jeg bilen ser bedre ut i virkeligheten enn da jeg så den første gang på bilder, og jeg mener definitivt den er tøffere fra siden enn forfra og bakfra.
Men SUV-tøff er den ikke. X1 mangler også litt detaljer, små grep som kunne gjort den stiligere og kanskje også litt mer sporty.
0,58 liter per mil og et CO2-utslipp på 153 gram per kilometer er ikke dårlig og motoren tilfredsstiller de strenge Euro5-kravene til utslipp. Nå klarte jeg ikke helt å ligge på dette drivstoffsnittet selv. Men jeg var ikke så langt unna, og jeg er ikke av de beste økonomikjørerne i landet, for å si det slik.
Start/stopp-systemet fungerer også bra, og bilene regenerer bremseenergi for å hjelpe ytterliggere på utslippene.
Med en 2-liter diesel kan man få firehjulsdrevne BMW X1 for under 450 000 kroner. Men vi tviler på at det kommer til å rulle noen biler ut fra norske forhandlere til denne prisen. Og ekstrautstyret koster fort mye penger, men jeg tror mange kan være fornøyd med å bruke 50 000 kroner.
Da vil bilen koste rundt 500 000 kroner, og det er dyrere enn konkurrenter som Ford Kuga, Volkswagen Tiguan og Toyota Rav4.
Hvis du har lest hele denne testen så fremstår den kanskje som en hyllest av bilen, og det er helt sant. Det er nemlig slik at når vi tester en bil som er til de grader bra som BMW X1 er det svært vanskelig å være kritisk, og finne noe å sette fingeren på.
At BMW X1 er litt dyrere enn konkurrentene er ikke rart; den er nemlig bedre også. Spesielt kjøreegenskaper og motor gjør dette til en ny klasseleder blant de små SUVene.
Du synes RAV4 gir for liten status.
Du synes BMW 3-serie stasjonsvogn er finere.
Det er litt flaut å stå fast med en SUV, derfor ville vi valgt xDive20d som er den billigeste med trekk på alle fire. Sett av en god slump med penger til utstyr, og foretrekker du automat må du ut med 27 600 kroner ekstra.