Suksessen med den store flerbrukeren S-Max har virkelig gitt Ford blod på tann.
Da lillebror C-Max ble fornyet, slo de like godt til med to nye modeller, henholdsvis C-Max og Grand C-Max. Og i fjor fikk disse igjen en lillebror, da B-Max ble lansert.
Vi snakker altså en helt familie av Maxer. Sistemann B-Max er den minste i rekken.
Den er basert på småbilen Fiesta, men er blitt høyere og har fått skyvedører – for å nevne noe.
For Ford er det viktig å være til stede i så mange nisjer som mulig. Og med B-Max skal de ha tak i de som ønsker seg en kompakt og by-vennlig bil – som samtidig har mye plass å by på.
"Spesielt utviklet for den urbane sjåføren", sier Ford.
Jeg kommer selv fra en småby i Trøndelag, men har bodd i Oslo i nesten 25 år nå – så da bør den kanskje passe for meg også?
Ford er generelt gode på kjøreegenskaper og er blant de beste innenfor de fleste bilklassene på dette. Nå er vel B-Max strengt tatt en bil som faller litt mellom klassene, så da blir konkurransen også mindre. Men den gir absolutt ingen dårlig kjøreopplevelse.
Ford har prioritert komfort. Det sammen med høyden på bilen, gjør at den er mindre sporty og kontant enn opphavet Fiesta.
Jeg får ikke umiddelbart lyst til å ta den med til en svingete veistrekning og gi gass – for å si det sånn.
Men til normal og avslappet kjøring er den helt fin. B-Max føles større enn den egentlig er på veien. Støynivået er omtrent middels, både motor og dekk høres, men ikke plagsomt mye. Til bykjøring er den kompakt og oversiktlig, den "urbane sjåføren" har altså ikke noe å klage på her. Han eller hun kan også trygt ta seg en langtur av og til, B-Max duger fint til det også.
Bagasjerommet er ikke imponerende stort, men du kan gjerne hattehylla og pakke i høyden når det kniper. Baksetet er todelt.
Ford satser på en spesialløsning/gimmick som skiller B-Max fra mengden: Nemlig skyvedører bak – i kombinasjon med at B-stolpen rett og slett er borte. Det vil si: Strengt tatt er den vel integrert i bakdørene, men når du åpner opp, blir det helt åpent.
Skyvedører er kjempesmart blant annet på trange parkeringsplasser. Og med denne løsningen blir det åpning på hele 1,5 meter. Dermed blir atkomsten veldig bra.
Jeg får imidlertid et litt uventet problem når jeg skal putte mine egne unger inn og ut av bilen. De sitter i store, bakovervendte barneseter. Og med de på plass, blir åpningen likevel trang – fordi bakdørene ikke åpner langt nok bakover.
Men – dette er kun et problem for de av oss som "sliter" med slike seter. For alle andre bør denne løsningen være et pluss.
Foran det rommelig og luftig. Ford er flinke med små rom og steder å oppbevare ting. Dashborddesignet er preget av at det skjer mye, både i form av brytere og forskjellige materialer. Litt rotete førsteinntrykk, men du blir vant til det.
Plassen i baksetet er også god for to voksne, men selve baksetet er ikke noe å skryte av. Det er veldig flatt og gir lite støtte noen veier.
318 liters bagasjerom havner i kategorien "greit nok". Men nå de første skulle lage liten flerbruksbil, burde Ford spandert litt flere smarte interiørløsninger. At baksetet er skyvbart i lengderetningen er veldig lurt på såpass kompakte biler som dette, ved at du da kan velge ekstra bagasjeplass på bekostning av bakseteplass når det trengs. Men det får du ikke på B-Max.
Testbilen er utstyrt med Fords 1-liters EcoBoost bensinmotor, en moderne og spennende konstruksjon.
Den bittelille motoren har en helt spesiell lyd og liker å bli jaget mellom lyskryssene. De 100 hestekreftene er spreke og villige og gir en morsommere kjøreopplevelse enn en liten dieselmotor ville gitt.
Ford har fått forbruket ned i 0,49 liter/mil på blandet kjøring, C02-utslippet er heller ikke dårlig for en bensinmotor, på 114 gram/km.
Det offisielle tallet for 0–100 km/t er på 13,2 sekunder. Det føles kjappere – også fordi denne motoren har bra med krefter der du trenger dem mest (å ta akselerasjoner fra 0 til 100 km/t er nå vel en gang ikke det de fleste av oss driver veldig mye med)
Motorlyden er som sagt karakteristisk, og den kunne nok være dempet noe mer. Men samtidig er den ganske morsom å høre på.
Det er vanskelig å få små og høyreiste biler til å bli lekre, så her har Ford hatt en tøff utfordring. Der jeg synes C-Max er et skikkelig mageplask designmessig, henger dette litt bedre sammen – uten at det på noen måte blir noen visuell opplevelse.
Skinnen som skyvedøren skal gå i, er med på å rote til sideprofilen på bilen og bakfra ser dem mest høy og rar ut.
Da er fronten mer vellykket, typisk Ford anno 2013, med lyktene trukket langt bakover og en stor gapende grill. Men jeg er stygt redd at de urbane og trendy kjøperne kommer til å tenke at dette ser ganske kjedelig og fornuftig ut – jeg skjønner dem på det.
B-Max starter på hyggelige 226.300 kroner, da også med 1-liters bensinmotoren.
Testbilen er en Titanium-utgave, det løfter prisen til 235.700 kroner. I tillegg er dette eksemplaret utstyrt med Citypakke som inkluderer Active City Stop, oppvarmet frontrute, ryggesensor og elektrisk innfellbare speil, alt dette til hyggelige 5900 kroner. Komfortpakke som betyr automatisk klimaanlegg, nøkkelfri atkomst og startknapp koster på sin side 4700 kroner. I tillegg kommer mørktonede vinduer (1200 kroner) og Sony DAB-radio til 3800 kroner.
Med dette på plass, ender bilen på 251.300 kroner.
Da er den også godt utstyrt og du har det du trenger. I og med at dette er en helt ny bilmodell, er det vanskelig å anslå verditap. B-Max er et fornuftig kjøp, både som bruktbil og nybil. Men et problem på bruktmarkedet, kan nok bli at ikke så veldig mange har hørt om den. Det er nok langt flere som kommer til å søke etter brukt Fiesta enn brukt B-Max – for å si det sånn ...
Forbruk og utslipp er helt klart godkjent. Karakteren og lyden i motoren gjør at det kan være fristende å dra på litt ekstra av og til. Men holder du deg i skinnet, er dette en god sparebøsse.
Uansett hvor urban du er eller ikke: B-Max er et godt valg hvis du er ute etter en liten og kompakt bil med god innvendig plass. Skyvedørene er også smarte, særlig hvis du skal kombinere små barn, handleposer og trange parkeringsplasser.
Kjøreopplevelsen er heller ikke verst, høyden tatt i betraktning.
Dette duger både som bybil og på landevei. Utseendet bærer preg av at Ford har bygget i høyden, da blir det sjelden elegant.
Der den skuffer litt, er på manglende fleksibilitet. Den fikse skyvedørsløsningen med stor åpning gir forhåpninger om et smartere interiør med klasseledende løsninger. Det har Ford droppet, og dermed blir det ikke helt innertier her.
Du vil ha en rommelig og kompakt småbil.
Du er så urban at du også vil ha en bil som ser trendy ut.