Er det noe engelskmenn skjønner seg på så er det den hårfine kombinasjonen av tradisjoner og det aristokratiske. Slik er det med Range Rover også.
Dette er alle premium-SUV-enes far. Den kom allerede i 1970. Lenge før noen i det hele tatt hadde funnet opp ord som premium, SUV og børstraktor.
Dette var bilen for lorder, grever, godseiere og annet fintfolk som ville ta seg over åke og eng på herregårdene og slottene sine. Eller kanskje ut på revejakt, uten å skramle rundt i en simpel Land Rover – eller enda verre – en traktor.
Range Rover så altså dagens lys. Mer elegant, mer komfortabel enn Land Rover og med framkommelighet omtrent som en traktor ble bilen fort en suksess blant de bemidlede.
Les mer om tidligere Range Rover ganerasjoner her:
Dessuten passet den godt i garasjen sammen med biler som Rolls-Royce, Daimler og Bristol.
43 år har nå gått og det er klart for fjerde generasjon av bilen som er bilindustriens svar på møblenes Chesterfield – eller landeveiens svar på Orientekspressen.
Med disse tankene i bakhodet er det slett ikke uten en viss ærbødighet at jeg nærmer meg siste skudd på den tradisjonsrike og saktevoksende Range Rover stammen.
Testbilen er en sort Vogue SE med 3-liter dieselmotor på 258 hk og beige skinninteriør. På prislappen står det 1,5 millioner kroner.
Les også: Land Rover Discovery 4. Denne ønsker pappa seg
Hvilken utgave bør du velge?
Med mindre du har et helt ekstremt behov for å skille deg ut, skryte, har fryktelig mye penger eller har det veldig travelt – da ser jeg absolutt ingen grunn til å velge denne med noe annet enn 3-liters V6-motoren. Range Rover er – i motsetning til sine tyske konkurrenter – svært rause med standardutstyret.
Regn allikevel med å måtte bla opp 100.000 – 150.000 kroner i utstyr for å få en skikkelig fin og lekker bil med et litt personlig touch. Det er bare halvparten og knapt det, om du sammenligner med en tysk bil av dette kalibret. Utstyrsliten er rikholdig og kan skape akutt "ha-begjær". Du er herved advart ...
Prøv også:
Mercedes GL: Dette er nok den nærmeste konkurrenten, med nesten lik pris, men denne er mer diskret.
Toyota Landcruiser V8: Dette er den japanske svaret på Range Rover. Kanskje ikke like vakker, men med mange gode iboende kvaliteter.
VW Touareg 4,2 TDI: Den ser både snill og tilforlatelig ut, men under panseret finnes en V8-er på 304 hk. Ulv i fåreklær ...
Bil: Range Rover Modell: Vogue SE TDV6 Motor: 3-liter diesel V6 Effekt: 258 hk / 600 Nm 0–100 km/t: 7,9 sekunder Forbruk: 0,75 l/mil ved blandet kjøring Vekt: 2160 kg. Bagasjerom: 909 liter Tillatt tilhengervekt: 3500 kg. Vadehøyde i vann: 90 cm Bakkeklaring: Opptil 29,55 cm – standard 22,5 cm. Pris fra: 1 325 000,- Pris testbil: ca. 1 500 000,- |
Les også: Vår test av Range Rover Evoque
Kjøreglede er så mangt. Er det for deg det å ligge med turtellernåla tett oppunder rødmerket, gire selv og å hive bilen kjapt inn i krappe svinger mens farten er høy, er dette kanskje ikke dette helt bilen for deg.
I Range Rover har komfort hatt større prioritet enn det rent sporty – naturlig nok. Styringen er allikevel presis mens luftfjæringen sørger for at humper og ujevnheter svelges unna på en helt utmerket måte. Bilen er også sprek nok – selv med "minste" motor – til at forbikjøringer selv i motorveihastighet går som en lek.
Skulle veien plutselig ta slutt og du må gjennom en ørken, opp en steinrøys eller ned et grustak – ja så velger du enkelt egnet kjøreprogram med hjulet på midtkonsollen og kjører bare ufortørnet videre. Dette er i tillegg til å være en av de flotteste SUV-ene rent estetisk også noe av det aller råeste som finnes til å ta seg fram i terrenget.
Utstrakt bruk av aluminium og det faktum at bilen nå har selvbærende karosseri gjør at vekten er redusert med 420 kilo, selv om den er fysisk større enn sin forgjenger.
For det første er en slik vektreduksjon imponerende. For det andre har det definitivt betydning for både forbruk, kjøreegenskaper og framkommeligheten i terrenget.
Bilen er størrelsen til tross oversiktlig, man ser panserenden og har dermed god kontroll over bilens fire hjørner. Et utrolig flott og elegant innvendig design trekker jo heller ikke akkurat ned på opplevelsen det faktisk er å få sitte bak dette rattet.
Interiøret er en sann fryd. Intet mindre.
Edelt treverk, tykke tepper og hanskemykt, lyst skinn. Det er liksom slik det skal være i en bil som dette. Selv om dette i seg selv er tradisjonelt nok så lar vi oss imponere over designet her. Det klassisk ærverdige er kombinert med et moderne uttrykk av firkantede elementer og det hele er behagelig og diskret lyssatt med LED-lys både her og der.
Foran er seteputene litt korte, men justeringsmuligheter i alle himmelretninger gjør at dette ikke er noe problem, selv for langbeinte. Sidestøtten er svært god og det er behagelig å få sitte bak rattet her. Til tross for at veldig mye – nesten litt for mye – av bilens mange avanserte systemer styres fra den store touchskjermen, som kunne hatt enda bedre oppløsning – så er dette en het kandidat til årets beste førerplass.
Hele instrumentpanelet er også digitalt, men ser analogt ut. Kult og annerledes.
Plassen er svært god alle veier både i for og bakseter. Skulle forresten bare mangle i en bil som er ganske nøyaktig fem meter lang og over to meter bred. Har du lyst til å kjøre den med flosshatt på, så går også det bra.
Bagasjerommet er oppgitt til hele 909 liter. Nesten like stort som i to stk. VW Passat – helt uten sammenligning for øvrig ...
3-liter diesel høres liksom ikke så voldsomt ut i våre dager. Det får du jo nesten i en Skoda om du betaler en tusenlapp eller to ekstra.
Men sannheten er at denne motoren passer bilen fint. Det er fortsatt ikke noen sportsbil vi snakker om her ... Dessuten gjør den prisen noenlunde spiselig – til dette segmentet å være.
De 258 hestekreftene og momentet på 600 Nm fra V6-eren med to turboer er nok til at bilen gjør 0–100 på 7,9 sekunder, mens toppfarten klokkes til 210 km/t. Vi kan ikke skjønne annet enn at dette holder. I den grad det betyr noe for de som kjøper slik bil – så kan det nevnes at drivstofforbruket er på beskjedne 0,75 l/mil ved blandet kjøring.
Skulle det allikevel ikke holde så får du den med 4,4-liters V8 diesel på 339 hk / 700 Nm også, eller en 5-liters V8 bensin med kompressorer på 510 hk / 625 Nm. Startprisen øker da til henholdsvis 1,6 og 1,75 millioner kroner. Som en kuriositet kan det jo nevnes at disse to leveres med større drivstofftank 105 mot 85 liter, slik at du ikke behøver å fylle oftere enn om du har minste motor. Fiffig!
Vi du gire selv derimot, så har du et stort problem. Range Rover leveres kun med 8-tinns automatgirkasse. Den er til gjengjeld eminent.
Eneste grunn til at vi ikke gir terningkast seks her er at de større motoralternativene sikkert er enda morsommere...
Hvis ting ser både gammeldags og moderne ut, så kaller vi det ofte retro. Range Rover er ikke retro, men på en eller annen finurlig måte har designerne her, med designsjef Gerry McGovern i spissen, klart kunststykket å videreføre lange, stolte og aristokratiske tradisjoner på en forbilledlig måte.
Den ser ny og moderne ut, samtidig som man aldri er i tvil om hva slags bil dette er. Den oser av autoritet, uten at den blir vulgær. Bilen er stor, men ikke like klumpete og forvokst som for eksempel Mercedes GL – kanskje nærmeste konkurrent til denne.
Til tross for at Range Rover med sine 43 år begynner å bli en aldrende herre, så er den fortsatt viril leken og småfrekk. Særlig forfra. Bakfra ser den litt mer sedat ut, slik britiske (Ja – jeg vet den er indisk nå, men liker ikke tanken ...) biler ofte gjør. Rolls-Royce er bare et av mange eksempler på nettopp dette.
Dette er tradisjonelt ikke Range Rovers aller sterkeste side. Selv om fabrikkarbeiderne for lengst har sluttet å drikke øl i lunsjen og streike i tide og utide, er det ikke til å komme fra at kvaliteten tidligere har vært litt bob-bob. Dyre å reparere har de også vært. De siste årene har heldigvis mye skjedd med kvaliteten.
Nå har bilene fem års garanti hvilket sikrer et forutsigbart bilhold de første årene. Hva som skjer etter det vil kun tiden vise. Regn fortsatt med at service koster "noe mer" enn på Honda Civicen til svigermor.
Tidligere drakk disse bilene bortimot mystisk store mengder drivstoff. Også her har det skjedd mye. Testbilens forbruk er oppgitt til bare 0,75 l/mil på blandet kjøring. Vi lå riktignok noe over det etter endt testperiode med både effektiv motorveikjøring, kø / bykjøring og på vinterveier i fjellet. Forbruket er med andre ord ikke noe å bekymre seg over.
Verditapet derimot er jo som regel ganske voksent på en bil i denne prisklassen. Selv om det kanskje ikke er rent ille regnet i prosent, blir det fort kroner av det når prislappen er sjusifret.
Range Rover har alltid vært flotte biler. Med den nye – som blant kjennere omtales som L405 – tar de et stort og viktig steg inn i en usikker framtid.
En ting er i alle fall sikkert. Bilen har aldri været bedre, penere, mer økonomisk og miljøvennlig, mer komfortabel eller luksuriøs, bedre i terrenget, bedre på landeveien eller hatt bedre plass. Man må vel kunne si at dette er en vellykket oppsummering for en bilmodell.
Den hadde store sko den skulle fylle – og har klart det. Til gagns. Denne kan du fortsatt bruke ut på enga når du ser etter sauene dine på dagtid og du kan parkere utenfor operaen eller kasinoet med hevet nese på kveldstid. Om gjørma som sprutet opp på dørsidene ikke har blitt vasket bort, så blir du allikevel tilgitt.
Den passer fortsatt i garasjen sammen med Rolls-Royce, Daimler og Bristol.
Det finnes klasse og det finnes overklasse. Dette er det siste. Definitivt.
Går du med tanker om å bli SUV-kongen av påskefjellet er dette vårt stalltips for i år.