Mazda 3 MPS. De tre siste bokstavene forteller at dette er noe annet enn en vanlig Mazda 3. 260 hestekrefter har funnet veien under panseret - takket være en turbomatet 2,3 liters bensinmotor. Det er mye i Norge og prisen blir derfor hele 618 000 kroner.
Du hører det allerede når du trykker på startknappen. Her sitter det en hissig kraftpakke som maler herlige motortoner. Jeg trykker inn den tunge kløtsjen og blir overrasket over hvor brå den er. Tipper forbipasserende stempler meg som helt fersk med lappen.
Først kjører jeg litt rolig. Mest fordi jeg ikke har lyst til å kjøre inn i Passaten foran meg, men også fordi jeg har bestemt meg for å la motoren varme seg litt. Bilen er overraskende komfortabel, selv om understellet er stivt som juling.
Jeg venter til motoren har gått noen minutter, og den blå varsellampen slukker, før jeg tømmer andregiret. Allerede ved første skikkelige gasspådrag er det tydelig hvor lett det er å miste lappen i en Mazda 3 MPS. Du må riktignok ha litt turtall først, for dette er en skikkelig turbobil.
Bilen er litt vinglete når du klemmer til. Du kan ikke forvente noe annet når de stakkars dekkene både skal styre og akselerere. Og det kan ikke sammenlignes med Saab for noen år tilbake.
Jeg er aldri i nærheten av å teste grensene for veigrepet, men det holder å si at du ikke bør kjøre så fort gjennom svingene at det slipper.
Vi er lei for det, men den store må-ha-følelsen forsvinner litt når du setter deg inn. Problemet er at avgiftene gjør dette til en dyr bil i Norge, og for 618 000 kroner får du fin en BMW 3-serie. Riktignok må du klare deg med mindre motor, men til gjengjeld får du et mye bedre interiør.
For i bunn og grunn er dette en Mazda 3, og interiøret skiller seg ikke veldig fra sine mindre motoriserte brødre. Du har gode sportsseter, en god del skinn og alt av ekstrautstyr. Det inkluderer verdens minste navigasjonsskjerm. Men detaljer som det blinkende stereoanlegget finner du allerede i innstegsmodellen.
Plassen er den samme som i en vanlig Mazda 3, og dette er en praktisk sportsbil. Her kan du ta med deg hele familien på banen. Bagasjerommet er stort nok, det vil si 300 liter. På tross av at stereoanlegget er veldig bra, får du ikke fullt utbytte av det. Med sportshjula er det veldig mye hjulstøy på grov norsk asfalt.
Når du åpner panseret - med det mer eller mindre kledelige scoopet - åpenbarer det seg en 2,3-liters turbomotor på 260 hester. Det vil si, du ser vel egentlig mest et luftfilter og mye plast. Dette er en utrolig kraftig sak for forhjula, og er nok mye av årsaken til at kløtsj og gir er ganske tungt.
Lyden er veldig fin, og med en gang du har dratt litt opp i turtall, blir kupeen fylt av masse deilig motorlyd. At andregiret ikke sperrer før over 100 km/t, gjør at du kan komme svært fort opp i motorveihastigheter.
Dessverre opplever vi girkassa som ganske kranglete. Det skraper litt når du hopper over femtegiret på vei fra fjerde til sjette, og girkassen er ikke i nærheten av Mazdas aller beste. I det hele er ikke dette en utpreget lettkjørt bil.
Forrige Mazda 3 MPS var en ganske kjedelig sak når det gjelder utseende. Den skjulte alle kreftene bak en forsiktig stylingpakke, men nå har japanerne gått andre veien. Her viser virkelig designet at denne bilen er noe utenom det vanlige:
En illsint front med et digert panserscoop, en svær vinge, to blanke enderør og andre smådetaljer forteller at dette ikke er en bil du bør yppe til lyskryssduell. Om det er pent eller ikke kan diskuteres, men det er i alle fall ikke anonymt.
Hmpf! Du er neppe noen stor miljøforkjemper hvis du drømmer om denne bilen, så vi lar det ligge. Det holder å si at den ikke har ekstremt høyt forbruk, men det er ingen sparebøsse.
Det samme gjelder pris, og ikke minst verditap. Her må Staten ta skylda, for Mazda har spekket bilen opp med så mye utstyr de kan for å gjøre den verdt 618 000 kroner. Her er alt inkludert i prisen.
Det er et par grunner til at dette er, og kommer til å forbli, en veldig marginal bil. De fleste handler om pris. Du får en veldig fin Audi A6 for 618 000 kroner. De fleste vil la seg friste av plass og luksus når de skal punge ut så mye penger.
Og skal du ikke banekjøre bilen, er du ikke i nærheten av å teste ut kreftene. Det er svært få i Norge som har råd og lyst til å bruke en så ny og fin bil til det formålet.
Siste grunnen til at Mazda kun kommer til å selge en håndfull biler, tror jeg skyldes at MX-5 er enda morsommere å kjøre. Ok, den har mindre hestekrefter, men med norske fartsgrenser gjør det ingenting.
Du ikke har 100 000 kroner ekstra til en Ford Focus RS
Du alltid har elsket det silkemyke understellet til Citroën
Her har du lite andre valg enn farge. Testbilen har en veldig tøff rødfarge som må håndvaskes, synes du det er stress, kan du jo velge en annen.