Den tretaggede Mercedes-stjernen som har prydet merkets biler helt siden 1909 skinner fortsatt.
Og nå sterkere enn på lenge.
Tek. data:
Merke: Mercedes-Benz Type: E 200 T CDI Avantgarde Motor: 2,2 liter diesel 136 hk / 330Nm 0 - 100 km/t: 11,1 sekund Toppfart: 203 km/t Pris: fra 504.000 kr Pris testbil: 612.200 kr
Hva? En 200 – aller minste motor? Og jeg som hadde gledet meg så til å kjøre E-Klasse!. Ja, ja. Var jo litt nedtur det da. Trodde jeg, en liten stund. Men det var før jeg satte meg inn bak rattet.
Den er - unnskyld uttrykket – dritgod å kjøre. Nydelig og stabil, nesten helt lydløs, perfekt automatgirkasse, slik som bare Mercedes kan - sammen med demping og fjæring som absolutt hører hjemme i toppsjiktet innen bilindustrien. Dette er komfort på høyt nivå. Kjørestillingen blir litt laid back. Dieselmotoren på 136 hk er i rettferdighetens navn ikke noen racer-maskin. Men som cruiser og behagelig milesluker duger den - i massevis.
Det er ingen tvil om at nye E-Klasse har blitt mye mer underholdende bil å kjøre enn sin litt trauste forgjenger. Testbilen har Direct Control sportsunderstell. Noe som gir presis og fin respons fra styring og understell for øvrig – altså uten at det på noen måte går ut over komforten.
På plass bak rattet lar jeg blikket gir over interiøret. Joda – dette kan Mercedes. Ingen tvil. Her hersker det merketypiske, nonsensbefriende atomsfæren av sydtysk perfeksjonisme. Det er elegant, og litt tilbakeholdent. Heldigvis ingen digitale skalaer som lyser og blinker i hytt og pine, ingen trykk-skjermer og annet fjas som liksom skal signalisere innovativitet og framtid.
I stedet får du en analog klokke som tar en stor del av instrumentpanelet, slett ikke ulik den som sto i Mercedes 200 for over 30 år siden. Konservativt så det holder.
Man kan spørre seg, skal det ikke være blankere, mer prangende – og skal det ikke være flere knapper og brytere i en bil til godt over 600 000 kroner? Svaret er: Nei. For dette er Mercedes.
Kupeen er romslig, baksetet har raust med beinplass og god takhøyde. Forsetene er svært behagelige, og dagsetapper på noen titalls mil er bare en fryd og glede bak rattet i E-klasse.
Bagasjerommet er også stort, nesten 700 liter. Hele 100 liter mer enn f. eks. VW Passat. Altså: Ikke bare stort – men veldig stort! Easy-Pack kaller Mercedes sin nye bagasjeromsløsning. Bakluka åpnes og lukkes elektrisk. Bagasjeromsgulvet er foldbart og under det finner vi et ekstra oppbevaringsrom på cirka 130 liter, med mindre man velger å ha et reservehjul der. Det ekstra lasterommet kan brukes på forskjellige måter ved å brette opp gulvet. Slik får man ekstra lastehøyde hvis det behøves. Fleksibelt og smart.
E-Klasse diesel finnes med tre motoralternativer. 200 på 136 hk / 330 Nm som i vår testbil: Du får den som 220 med 170 hk / 400 Nm og ikke minst dobbelt-turboen med 250 med 204 hk/ Nm. Alle med betegnelsen CDI. Det geniale er at alle i utgangspunktet har samme 2,2-liters motor. Og at alle bruker nøyaktig like mye – eh... unnskyld lite - drivstoff. Fra 0,53 l/mil – uansett motor! Det er intet mindre enn en imponerende prestasjon. Og det vitner om at Mercedes er tilbake på motor-toppen. Dette er desidert ”værst” i klassen! (som altså betyr best...)
En 200 CDI har altså 136 hk / 330 Nm. Ved siden av at den går svært stille og vibrasjonsfritt, byr den på rikelig med moment på lave turtall, noe som gjør at den kjennes både sterk og fleksibel. 0 – 100 km/t går unna på 11,1 sekunder med automatgir. Ikke noen rakett med andre ord, men det men det er heller ikke dårlig for en diger stasjonsvogn på 1750 kilo.
Der forgjengeren var rund og myk, har denne fått en mer kantete og røffere linjeføring. Likheten til SUV-en GLK, som var først ute med dette designuttrykket, sees godt. Etter vår mening er designet vellykket og den skiller seg litt ut. Den utstråler klasse og status uten å ty til vulgære grep. Litt konservativt, helt på grensen til litt gubbete kanskje – men helt klart et design som er et gammelt hedersmerke verdig.
Startprisen er ca 500 000 kroner. Men skal du ha en anstendig utstyrt modell og automatgir. – og det bør du – så havner du på over 600 000 kroner. Det er en del penger, men så får du jammen meg mye bil også. Jeg tror faktisk ikke dette er dyrt for denne bilen. Tradisjonelt holder E-Klasse seg godt i pris. Og den nye vil nok ikke bli noe unntak i så måte. I alle fall så lenge du ikke tukler deg bort med ukurante motoralternativer og utstyrsnivåer.
Når det gjelder forbruk og utslipp, er den best i klassen. Forbruket er oppgitt til 0,61 l/mil ved blandet kjøring og CO2-utslippet 159 g/km, med automatgir. Kjempebra!
Det absolutt eneste nedturen med denne bilen den uka jeg kjørte den var at jeg stadig måtte forsvare ”200”-emblemet på bakluka. Stadig var kommentarene som følger: Jasså – du skulle ha fin bil, men hadde ikke råd til motoren? Eller: Ååå... er det bare en 200? ( Og så ser de litt glade og lettet ut....)
Og gang på gang måtte jeg ta bilen i forsvar – den fortjener det - og forklare, og forklare. Det er tydelig at flere enn meg er forutinntatt til den tallkombinasjonen, i alle fall når den står på bakluka til en Mercedes.
Hadde det vært min – hvilket jeg inderlig skulle ønske den var – så er det første jeg skulle gjort å få fjernet det hersens ”200”-emblemet. Så hadde både jeg og bilen fått fred.
Du begynner å bli litt gråhåret ved tinningen...
Stor motor er viktig.
220 CDI som har 34 hk mer, og koster ca 50 000 kroner mer. Om det er verdt det, må du nesten finne ut selv. Mitt standpunkt har du antagelig fått med deg allerede.
Litt godt med utstyr og automatgir er etter min mening ”obligatorisk” på E-Klasse. Så en Avantgarde-utgave synes jeg det bør være. Altså slik som testbilen, som har en prislapp på 616 200 kroner.