I bølgen av SUV-er som har skyllet inn over oss de siste årene, er det noen modeller som har blitt nesten helt glemt. Biler som går under radaren hos de aller fleste SUV-kjøpere og som ikke er med å vurderingen når de skal kjøpe bil.
Nissan Pathfinder er en sånn bil. Som varebil har den solgt brukbart opp gjennom årene, men Pathfinder på hvite skilter er et heller sjeldent syn.
LES OGSÅ: Dette er SUV-en som kjører fra alle naboene
Nå er det ikke lenge til den blir erstattet og dermed benytter vi anledningen til å ta en siste testtur i Nissans sjuseters SUV.
Testbilen er topputgaven 3,0 dCi LE med 3-liters V6-diesel og automatgir. Og jeg må virkelig se to ganger på infoarket som ligger inne i bilen når jeg henter den. Kan prisen virkelig være riktig? 948.500 kroner??? Jo, det stemmer og dermed har vi også effektivt oppklart en av grunnene til hvorfor dette ikke akkurat er noen bestselger.
LES OGSÅ: Hvorfor har disse bilene nesten ikke bagasjerom
Bil: Nissan Pathfinder Type: 3,0 dCi LE automat Effekt: 231hk / 550 NM 0–100 km/t: 8,9 sek Forbruk: 0,95 liter/mil Egenvekt: 2210 kilo Maks tilhengervekt: 3500 kilo Pris: Fra 900.700 kroner (rimeligste Pathfinder: 731.000 kroner) Pris testbil: 948.500 kroner. |
... og neste Pathfinder - den kan du lese mer om her:
Prøv også:
Toyota Landcruiser:
Er du ute etter "seriøs" firehjulstrekker i denne klassen, er det vanskelig å komme utenom Landcruiser. Dagens modell er mye nyere enn Pathfinder og det merkes virkelig.
Klikk her for å lese testen av Landcruiser
Mitsubishi Pajero:
Også dette en firehjulstrekker av den "gamle skolen". Men Pajero har bedre kjøreegenskaper på vei, også et langt mer velfungerende baksete.
Klikk her for å lese test av Pajero
Mitsubishi Outlander
Vi tar med en Mitsubishi til, Outlander fordi den i likhet med Pathfinder fås med sju seter. Framkommelighet og firehjulstrekk-system er ikke like bra, men på det øvrige er det ren knockout til Outlander. Du får også to stykker til prisen av vår test-Pathfinder, det sier vel nok ...
Klikk her for å lese testen av Outlander
Pathfinder er en ”ekte” firehjulstrekker. Her er det blant annet lavgir og mulighet for å låse systemet. Du kan også kjøre den med bare bakhjulstrekk. Bilen er bygget på ramme, det betyr at den tåler å trekke tunge lass (opptil 3,5 tonn). Der mange av konkurrentene må gi tapt, er Pathfinder egnet til å få deg både opp og fram.
Rammekonstruksjonen går nødvendigvis noe ut over kjøreegenskapene på vei. Mindre ujevnheter kjennes veldig godt i bilen, det smeller og rister mer enn vi er vant til hos de fleste konkurrentene. Ellers er fjæringsoppsettet mykt, ja nesten litt amerikansk i følelsen. Støydempingen er meget bra, det er bare når motoren virkelig blir presset at det høres at dette er diesel.
Pathfinder er ikke den største sjuseteren på markedet, det merkes godt innvendig. Foran er plassen god. Men baksetet er ikke noe hyggelig sted å være for voksne. Sitteputa er veldig lav og man får litt ”knærne opp under haka”-følelse. Selve bakseteryggen er også spesielt utformet, i praksis er det nesten ikke støtte for ryggen og skuldrene. Selv om baksetet er lavt, er ikke takhøyden mer enn den må være.
De to bakerste setene felles ned i gulvet når du ikke bruker dem. Atkomsten er grei, men når de er i bruk, er bagasjeplassen nesten lik null. Alderen merkes blant annet på lite fleksibelt setearrangement. Selve baksetet kan ikke skyves i lengderetningen, det kan heller ikke felles ned i gulvet. Her er mange konkurrenter mye bedre.
V6-dieselen fra Renault kler bilen veldig godt. Her er det solid overskudd og mye krefter å hente når det trengs. 550 NM sier absolutt sitt! 0–100 km/t går på imponerende 8,9 sekunder. Det er mye krefter over hele registeret og forbikjøringer er null problem, selv med fullastet bil. Støydempingen er som sagt meget bra, her er Pathfinder i premiumklassen.
Et CO2-utslipp på 250 gram/kilometer er det vel bare avgiftsberegnerne i Finansdepartementet som gleder seg over. Det betyr i alle fall mye avgift, noe som gjenspeiles i prisen. Den er også ganske tørst, med en offisielt gjennomsnittsforbruk på 0.95 liter/mil.
Sju år ut i livsløpet holder Pathfinder-designet seg ganske godt. De rette og enkle linjene gir tidløse kvaliteter. Særlig forfra og fra siden er det vellykket, bakfra er den langt mer anonym.
Interiøret er ryddig og funksjonelt, men verken design eller materialkvalitet er i nærheten av å forsvare en prislapp på nærmere en million kroner. Her er det mye svart og hard plast som gir et ganske enkelt inntrykk. Men det er funksjonelt og det ser ut som det tåler røff bruk uten at noe skal gå i stykker eller falle av.
Prislappen gjør denne Pathfinder-utgaven så godt som uselgelig. Jeg tør nesten ikke tenke på hva verditapet vil være etter de første tre årene, det vil garantert svi Slik sett er nok utgaven med 2,5-liters dieselmotor langt mer fornuftig, den starter på 731.000 kroner. Men også det er strengt tatt for dyrt i forhold til de fleste konkurrentene.
For øvrig er dette en ærlig sliter med mange gode egenskaper, men også noen negative. Motoren gir skikkelig overskudd og foran er både komfort og plass bra. Pluss også for svært god støydemping, både mot hjul og motor. Framkommeligheten er også svært god.
Dessverre er baksetet omtrent ubrukelig for voksne og plassen ellers imponerer ikke. Det merkes at bilen begynner å bli gammel og at det er på tide med en oppfølger.
– Du vil bruke mye penger uten at naboen skal skjønne det
– Du bryr deg det minste om verditap. Og baksetepassasjerer.
