Det begynner å bli mange år siden Renault Laguna var høyt oppe på lista når nordmenn skulle vurdere nybil. Ja, strengt tatt har den ikke vært der siden første generasjon, tilbake på midten av 90-tallet. I mellomtiden har vi hatt en generasjon som ikke fenget mange i det hele tatt - og som attpåtil slet med til dels store kvalitetsproblemer.
Nå har vi altså kommet til Laguna nummer tre i rekken. Testbilen er en skikkelig sparebøsse: liten motor, lav pris, lavt forbruk og lavt CO2-utslipp. Likevel er den knapt synlig på salgsstatistikkene. Skyldes det bilen, eller skyldes det sløve kunder som ikke har fått med seg hva Laguna har å by på? Det har vi satt oss fore å finne ut av!
Når Renault lager familiebil, er det vel ingen stor overraskelse at resultatet blir komfortabelt. Understellet er mykt. På dårlig vei merker du at Renault-ingeniørene har gjort en god jobb. Det tipper nemlig aldri over til å bli for mykt - eller svømmende. Lagunaen oppfører seg forutsigbart og på lande- og/eller motorvei, plukker den opp det aller meste av ujevnheter.
Samtidig må du heller ikke regne med en spesielt involverende eller engasjerende kjøreopplevelse. Dette er ikke bilen som innbyr til aktiv turtallskjøring på svingete småveier. Vi snakker fokus på komfortabel transportering fra A til Å. Og det er sannsynligvis akkurat slik målgruppa vil ha det. Pluss for seter med god sidestøtte og for god støydemping. Varmeapparatet sliter imidlertid med å holde koken når det er skikkelig kaldt. Dessuten er setevarmeren tydeligvis kalibrert for franske temperaturforhold. Her trengs det mer trøkk!
Denne Lagunaen fikk en del skryt for interiørdesign og -kvalitet da den kom, men fortsatt er det et godt stykke opp til de beste. Først og fremst mangler det særpreg. Det er også et par merkelige løsninger, som at av/på-bryteren til cruise controlen sitter i midtkonsollen mellom forsetene. Her er det også et spinkelt, lite plastlokk som skjuler sigarettenner og et miniaskebeger. Bilen har bare én fullverdig koppholder. Små detaljer, men det avslører mangel på gjennomført tenking.
Plassen er også bare på det jevne. God foran, men overraskende begrenset i baksetet. Du skal ikke være spesielt lang i overkroppen før høyden blir snau. 508 liter bagasjerom er bra og tallet overrasker faktisk litt. Det ser nemlig ikke så stort ut, særlig fordi lasterommet er ganske grunt.
Nedfellingen av baksetet er kjempesmart. Du drar i en hendel som er integrert i sideveggen til bagasjerommet (på begge sider), og så felles seteryggen ned og det blir flatt gulv.
1,5-liter i en stasjonsvogn på nesten 1,5 tonn? Det høres mildt sagt lite ut, men det er her Renaulten imponerer. Jeg hadde ikke stusset om det sto 2-liter på bakluka. 110 hk og hele 240 Nm er en god kombinasjon. Motoren er seig og sterk og får også god hjelp av den sekstrinns girkassa.
100 km/t i sjettegir betyr rundt 2000 omdreininger - hyggelig både for forbruk og støy. Imponerende nok takler den også bakker i høyeste gir. Den er ikke spesielt rask på 0 til 100 km/t (12,3 sekunder), men tar igjen for det med bra register der du trenger kreftene mest. Det eneste drawbacket er at motoren nøler litt helt nederst i registeret. Men så tar den «tak» og drar på.
Hva er det Renault har tenkt her, da? Etter noen løsslupne design med forrige Megane som fremste eksempel, er det nå full retrett og total risikoaversjon.
Til å være en splitter ny bil er Laguna nesten oppsiktsvekkende anonym og grå. Reaksjonene underveis i testperioden varierer fra «tja, er den ikke veldig kjedelig?» til «uff da, det var en trist bil!». Sett den ved siden av konkurrenter som Ford Mondeo og Citroën C5, og det blir enda verre. Her er det nesten total mangel på særpreg og proporsjonene henger ikke godt sammen. Verst er hekken som liksom bare siger ned mot støtfangeren.
Denne Lagunaen har to styrker: motoren og prisen. Så i kategorien miljø/økonomi scorer den bra. CO2-utslippet ligger på 133 gram/km. Det er ikke langt fra å være klasseledende.
Renault oppgir snittforbruket til 0,50 liter/mil og på bykjøring er tallet 0,62 liter/mil. Det siste er optimistisk, men du klarer faktisk å komme deg ned mot halvliteren på snill allroundkjøring. Og igjen: Dette er en stor stasjonsvogn med egenvekt på nesten halvannet tonn.
Laguna stasjonsvogn starter på 264 900 kroner med denne motoren og Authentique-utstyrspakke. Vår testbil er en Dynamique - da har du det utstyret du trenger. Likevel blir ikke prisen verre enn 291 900.
Når det er sagt, er Laguna helt avhengig av å være billig. Statusfaktoren er lik null og verditapet til Renault er stygt. Så du må regne med å tape mye penger, selv om bilen i utgangspunktet er rimeligere enn mange konkurrenter.
Skal du «bare» ha en komfortabel stasjonsvogn med nøysom dieselmotor og bra plass, til under 300 000 kroner? Da er det verdt å se nærmere på Renault Laguna. Synes du i tillegg nybilen din bør være morsom å kjøre, ha litt eksklusivt interiør og se lekker ut? Da bør du lete videre.
Laguna er dessverre et eksempel på at Renault har gått seg litt bort de siste årene. Konkurransen i denne klassen er beinhard. Grensene flyttes stadig - og da holder det ikke å komme med et produkt som er så totalt gjennomsnittlig som dette.
Du kun skal ha et framkomstmiddel og holder følelsene unna når du kjøper bil.
Du helst vil parkere nybilen din utenfor garasjen - slik at du kan beundre den mest mulig.
Med null status og lav «må ha»-faktor, gjelder det å gjøre et fornuftig kjøp - hvis ikke kommer du til å tape mye penger på Laguna. 1,5-liters dieselen er en imponerende sak og duger til de flestes bruk. Renault har også skikkelige innbruddspriser på utstyr. Dynamique-versjonen inneholder alt du strengt tatt trenger. Men hvis du legger 20 000 ekstra på bordet, får du også navigasjon, åtte høyttalere, CD-veksler, parkeringssensor og handsfree nøkkelkort - for å nevne noe.
Da er prisen drøye 310 000 kroner. Og det er rimelig for så stor bil med så mye utstyr! Det blir garantert ikke lett å selge brukt Laguna om noen år, da gjelder det å ha en bil som skiller seg litt fra den store mengden
