Konebil. Begrepet er sikkert egne til å provosere enkelte – men dette er nok en typisk bil i denne kategorien.
Noen ganger treffer dessuten betegnelsen blink – hjemme hos oss, for eksempel. Da min bedre halvdel fikk øye på denne "loppa" i oppkjørselen, var det nemlig stor begeistring. Den ble dessuten styrket etter at hun hadde kjørt den en tur.
Litt spesielt er det likevel, når det tross alt har blitt en del langt dyrere testbiler, at det er nettopp denne som får henne til å utbryte: – Neeeei, denne får du ikke levere tilbake!
Her er en annen såkalt "konebil" ...
Skeptisk
Undertegnede er nok ikke like tilbøyelig til å falle for småbiler – mine 190 cm har en tendens til å gjøre det litt vanskelig.
Derfor er jeg litt skeptisk da jeg ser bilen for første gang – er det plass til hele meg inni den? Jeg frykter for en uke med kroniske nakkesmerter ...
LES OGSÅ: Liten og kul – men helt umulig å kjøpe
I go
Men før jeg går nærmere inn på testuken, er det på sin plass med litt kort presentasjon av bilen. Aygo, som kommer fra det engelske begrepet "I go", symboliserer bevegelse og frihet.
Toyotas "mini" kom på markedet første gang i 2005 – og har siden fått to facelifter. Den siste nå i år.
Denne bilen er også utgangspunkt for samarbeidsprosjektene med Citroën/Peugeot – C1 og 107.
Utgangspunktet, og mesteparten av bilen, er imidlertid det samme: En kompakt, billig, driftssikker og gjerrig bil, som passer i et urbant miljø.
LES OGSÅ: Topp 5: Minibiler!
Prøv også:
VW Up!
Nyere, større og kulere?
Peugeot 107
Japansk bil – med fransk vri I
Citroën C1
Japansk bil – med fransk vri II
Bil: Toyota Aygo Type: + Orange Motor: 1-liter, tre sylindre Effekt: 68 hk / 50 nm 0–100 km/t: 14,2 sek. Forbruk: 0,42 l/mil (blandet) Bagasjerom: 139 liter Pris: Fra 133.000 (5 dører) – fra 131.000 (3 dører) Pris testbil: 147.900 kroner |
LES OGSÅ: Sjekk Fiats råtøffe Ferrari-hyllest
På dette punktet tenker nok de fleste at en slik bil ikke har sjanse til å bidra på noen måte. Men joda, den har faktisk sin sjarm. Det er en fryd å danse gjennom bytrafikken i hovedstaden i Aygo – du smetter inn og ut av både trange kryss, parkeringshus og ikke minst parkeringsplassene så smidig som en, ja, ballerina.
Dessuten er lyden fra den tresylindrede motoren ganske så tøff – med tanke på at det altså er nettopp tre sylindre og en 1-liters motor.
Med hjulene godt plassert helt ytterst i hjørnene hjelper det på kjøreegenskapene – og den krenger overraskende lite.
Testbilen er av typen Aygo + Orange. Det vil si at du får spesialutstyr, blant annet den friske oransje fargen, samt en del stilige interiørdetaljer. Det er for eksempel oransje ramme rundt speedometer og turtelleren – sistnevnte står for øvrig plassert på en stilk ut fra speedometeret. Ganske stilig, synes vi.
Det oransje går også igjen i diverse detaljer andre steder i interiøret, og i setene.
Men setene i seg selv byr på lite støtte, både til rygg og hofter. Det er langt ifra å være egnet til å begi seg ut på langtur – noe de fleste nok heller ikke har tenkt til med denne bilen.
Utstyrsmessig har du det du trenger, som manuelt klimaanlegg, et enkelt stereoanlegg, blue tooth og noen praktiske oppbevaringsrom her og der. Men utover det må du legge bort alle våte drømmer om fancy og avansert utstyr. Her er det back to basic som gjelder.
For øvrig er dette altså en knøttliten bil. Vi snakker under 3,5 meter. Men med fem dører er den overraskende praktisk.
Det er god plass foran – og imponerende bra også for de i baksetet – både i lengden, høyden og bredden. Til to, vel å merke. Dette er en 2+2-løsning.
Bagasjerommet er mer eller mindre symbolsk – og kan vel betegnes som et ekstra hanskerom. Det er så smalt at du vil slite med å få handleposene på plass. Ja, selv de knøttsmå "veskepudlene" som er så populære blant fruene i Hollywood ville fått klaus i dette bagasjerommet.
Men for å være litt mer konkret – det rommer 139 liter.
1-literen på 68 hestekrefter gjør en helt grei jobb. Den virker piggere enn for eksempel 0–100 km/t-tiden skulle tilsi. Den er på 14,2 sekunder – men det er i grunn sjelden du tenker at denne bilen skal opp i slike hastigheter.
På motorveien takler den riktignok helt greit å koste på også – uten at støyen blir altfor ille. Og den teoretiske toppfarten skal være svimlende 157 km/t. Stakkars den som måtte teste det!
Det er nemlig ikke motorveien som er Aygos hjemmebane – i stedet trives den best når den surrer den fint rundt i bygatene eller små bygdeveier. Der er også de 68 hk tilstrekkelig.
Men tro ikke at du slipper unna med superforbruk likevel. Bilen veier bare litt over 800 kilo – men forbruket er likevel 0,43 l/mil. Co2-utslippet 99 g/km. For all del, det er lave tall – men med tanke på hvor liten bilen og motoren er, kunne en likevel forventet enda lavere tall.
Den er ikke tøff – men særlig i + Orange-utgaven så blir den en livlig fargeklatt i gatebildet. Den heller helt klart mer mot søt enn stilig eller tøff. Kona falt pladask – og digget detaljene både i interiøret og utenpå. Og vi er kanskje uenige om mye, men akkurat her må jeg gi min bedre halvdel rett.
Toyota har faktisk klart å gjøre denne småbilen litt kul.
Den nye grillen foran skal visstnok gi bedre kjøling, men vi mistenker at utseendet var viktigere enn de praktiske egenskapene. LED-lys nede i frontfangeren er også med å gi litt påkostet inntrykk.
De enorme 14" felgene er naturligvis ekstrautstyr – for egentlig klarer du deg fint med 13".
Dette er bilen for deg som egentlig ikke vil bruke penger på bil. Fra 131.400 kroner blir den din – og det er unektelig mye bil for pengene. Forbruket er jo også lavt, selv om det burde vært enda lavere.
Et Co2-utslipp på 99 g/km lar seg absolutt høre – og takket være bensinmotoren trenger du ikke å frykte for avgifter selv når eksosskyene ligger tette som rømmegrøt.
Etter to facelifter er det altså under panseret behovet for ytterligere utbedringer ligger. Forbruket må enda litt ned. Her har nemlig utviklingen vært enorm de siste par årene.
Aygo er en bil for dem som kjører korte distanser, har lite behov for bagasjeplass og egentlig ikke er opptatt av bil i det hele tatt. Disse finnes det jo ganske mange av i vårt langstrakte land.
Like praktisk som en elbil er den ikke – ettersom den må betale full årsavgift og bompenger og ikke får kjøre i kollektivfeltet.
Det er også en bil som ikke kan betegnes som spesielt trygg. Det kjennes når du lukker dørene, som er løvtynne. Vi finner ingen testresultater hos Euro NCAP – men det er i alle fall seks airbager, stabilitetskontroll og elektronisk bremsekraftfordeling.
Men skal du kjøpe en bil som koster så lite – må det nødvendigvis bli noen kompromisser her og der. Og uansett hvordan en snur og vender på det – til denne prisen er dette en bra totalpakke.
Du kjører lite og ikke har barnevogn
Du elsker fart og spenning