Aldri har det vært lettere å ha mange unger – i alle fall så lenge vi ser det hele fra en autofil synsvinkel. Stadig flere bilprodusenter tilbyr nå sjusetere, og du behøver slett ikke få bussfølelse på kjøpet, selv om du trenger sitteplass til mange.
Toyota Verso er et godt eksempel på det. Her er det svært kompakte yttermål, men masse plass innvendig. Verso ser ut som en blanding av femdørs kombi og kompakt stasjonsvogn, og utenfra er det vanskelig å skjønne at den har plass til to ekstra seter bakerst. Toyota har gjort en imponerende pakkejobb og har også puttet inn mange smarte løsninger som gjør Verso til en god bil å leve med.
Motorutvalget på Verso er temmelig begrenset. Dette er den klart mest anvendelige: en 2,2-liters diesel på 136 hk. I tillegg får du denne motoren med 177 hk, og da snakker vi råskinn! Vil du ha bensin, kan du velge mellom 1,6- og 1,8-liter. Men mindre diesel enn 2,2 liter får du altså ikke.
Noen sjusetere oppleves nærmest som varebiler med mange seter i. Verso er ikke en av dem. Bak rattet føles den ikke større enn den er – et lite hakk opp i forhold til Golf-klassen. Toyota har (sikkert klokelig) prioritert komfort framfor veldig sporty kjøreegenskaper. Bilen kjennes myk og krenger en del. Dessuten understyrer den mye. 2,2-literen veier en god del og er med på å gjøre Verso litt framtung. I praksis ikke noe problem, men du får klar melding hvis du går inn i svinger med høyere hastighet enn bilen setter pris på.
Med bilen full av unger, skal du jo uansett ikke drive med slike ting. Verso har styrken sin på vanlig, pen kjøring. Den høye komfortgraden følges opp av god støydemping. Den sluker også hull og skarpe ujevnheter på en imponerende måte.
Bak et beskjedent ytre skjuler det seg et imponerende indre! Verso er en studie i plassutnyttelse, samtidig som Toyota-ingeniørene har dratt på med en rekke fiffige løsninger.
Foran er det mye luft og en frontrute som er trukket laaangt framover. De tre i de separate baksetestolene må nøye seg med litt flate sitteputer, men plassen er god. De to bakerste setene egner seg (som vanlig) best for små barn, men duger i nødsfall også for større personer.
Det stopper imidlertid ikke der. Alle baksetene kan felles ned i gulvet slik at varerommet blir helt flatt. Da har du en perfekt IKEA-bil! Dessuten kan de tre baksetene skyves i lengderetningen. Dermed kan du skreddersy bilen etter bruk og behov.
En annen ting Toyota har tatt på alvor, er oppbevaringsrom rundt omkring i bilen. Det er hele tre (!) koppholdere mellom forsetene, rom i midtkonsollen, stor boks oppe på dashbordet, plass til to flasker i hver dør osv. Det er tenkt – og gjennomtenkt.
Noe negativt? Jo, den litt høyde vinduslinja gjør at små barn vil slite med utsikten. De blir sittende litt inni bilen, og det er sjelden bra for bilsyke og slike ulumskheter. Dessuten er bagasjeplassen minimal med alle setene i bruk, men her er det få konkurrenter som er særlig mye bedre.
2,2-liters diesel er mye på en bil i dette segmentet, og Verso er heller ikke blant de største – eller tyngste. Det gjør at du kan boltre deg skikkelig. Det er mye krefter gjennom hele registeret, og i lyskryssdueller vil Verso ta innersvingen på langt heftigere utseende biler. På vått underlag skal det lite til før den spinner, selv med alle elektroniske hjelpemidler koblet inn. Motoren går også svært stille; dette har Toyota fått skikkelig draget på.
Skal du virkelig ha det moro (og ikke bryr deg så veldig om prisen), kan du selvfølgelig kjøpe varianten med 177 hk, men i praksis er 136-hesteren mer enn tilstrekkelig.
Toyota var ganske tidlig ute med den karakteristiske oppover-knekken på bakre siderute. Den finner vi på svært mange biler etter hvert, og dette er det mest særegne designelementet på Verso.
Ellers er dette en særdeles snill og nesten litt troskyldig bil. De store baklyktene i Lexus-look var spennende da de kom, men nå virker de litt utdaterte. Det skal hardt gjøres å mislike Verso-utseendet, men det kan umulig være mange som kjøper den på grunn av utseendet heller.
Solid motorisering til tross: Verso nøyer seg med et snittforbruk på 0,68 l/mil og på landeveiskjøring kan du presse den ned i en halvliter. Det hjelper at motoren sjelden må anstrenge seg særlig mye. CO2-utslippet er også bra til å være 2,2-liter: 178 gram/km. Kvalitetsmessig vet du hva du får når du kjøper Toyota. Dette er forutsigbart bilhold, og du skal ikke behøve å bruke penger på noe mer enn service og kanskje noen lyspærer på bra mange år.
Hva med prisen? Billigste Verso starter på 292 500 kroner. Testbilen begynner på 318 900 kr. I tillegg kommer 31 200 kroner i ekstrautstyr, noe som inkluderer navigasjon og bluetooth, ryggekamera bak og vidvinkelkamera foran, pluss metallik lakk. Du får altså godt pakket bil for rundt 350 000 kr.
Av konkurrentene er det egentlig bare Mazda 5 som reelt sett matcher dette. Biler som Renault Grand Scenic, VW Touran og Citroën C4 Grand Picasso blir fort dyrere. Men de er også noe større. På motor og fleksibilitet er det uansett svært få som kan matche Verso-prisen.
Den ser snill, ordinær og langt fra imponerende stor ut, men Toyota Verso er en sånn bil som vokser når du tar den i bruk. De smarte løsningene gjør at du sjelden savner mer plass – enten du skal kjøre rundt med seks unger eller laste bagasjerommet fullt av IKEA-esker. Sterk, stillegående og nøysom motor hører også med. Verso er et opplagt fornuftsvalg, men den er fornuftig uten å bli kjedelig.
Du trenger plass og fleksibilitet, men har ikke lyst til å kjøre rundt i en buss.
Du er redd for å få et altfor sterkt familieimage.
Du kan spare en del på å kjøpe Verso med bensinmotor, men 2,2-literen er perfekt til bilen, dessuten er pristillegget hyggelig lite. Du kan også kjøpe Verso som femseter, men det fraråder vi på det sterkeste. Du får godt betalt for de ekstra baksetene den dagen du skal selge. Et ikke altfor spennende dashbord blir betydelig spritet opp av navigasjonsskjermen, så det er slett ikke umulig at du får igjen pengene for denne også.