Volvos minstemann fra midten av 90-tallet er en bil som faller litt mellom stolene. I minste laget til å kunne konkurrere med mellomklasse-biler som VW Passat og Ford Mondeo. Samtidig for dyr i forhold til biler som VW Golf og Ford Focus.
Sedanen S40 solgte ikke all verden, men stasjonsvogna V40 var en suksess, særlig de første årene. Volvo-merkevaren skal ha sin del av æren for det.
Bak et pent, men ganske anonymt ytre, skjuler det seg en bil som er gjennomsnittlig på de fleste områder. Litt dvaske kjøreegenskaper, men grei komfort. V40 er overraskende lite kantete til å være en Volvo-stasjonsvogn, det går da også litt ut over plassen.
Volvo ga den en ansiktsløftning i 2001. Da skjedde det også mye under skallet, men ikke nok til at bilen klarte å holde tritt med stadig mer påkostete konkurrenter. Da bilen takket for seg i 2004, var den solid frakjørt av de fleste.
Anvendelig stasjonsvogn
Pent og harmonisk design
Mangler den solide kvalitetsfølelsen til de beste konkurrentene
Faller litt mellom stolene
Viktigere enn motortype, er det å finne en fin, velholdt og godt utstyrt V40 (stasjonsvogn) med lav kilometerstand.
S40 (firedørs) av de første årsmodellene som er dårlig utstyrt.
Mange gamle Volvo-eiere som syntes tiden var inne for å bytte inn 240-en - og som syntes 850 ble for dyrt.