Noen biler treffer markedet helt perfekt og gir deg følelsen av ”hmmmm, hvorfor har ikke noen gjort akkurat dette før?”
Ford S-Max var en sånn bil da den kom i 2006. Den brakte design og ikke minst kjøreegenskaper inn i en bilklasse som for det meste har vært preget av kjedelig snusfornuft. Med S-Max var det plutselig mulig å kjøre rundt på en masse unger og fortsatt ha det morsomt bak rattet.
Nå er det tid for en liten midtlivsoppdatering av Ford flerbrukersuksess. Det innebærer litt forsiktige endringer utenpå og inni og også et par nye motorer.
Vår testbil har den ”nye” 2-liters dieselen på 115 hk. I Titanium-versjon er startprisen 384 500 kroner. Testbilen har ekstrautstyr for drøye 80 000 kroner, men er likevel ingen utstyrsbombe.
Er S-Max fortsatt klassens beste bil? Det skal vi finne ut av nå.
LES OGSÅ: Dette skal bli verdens smarteste familiebil
Prøv også:
Peugeot 5008
Nykommer i klassen og søstermodell til Citroën C4 Picasso. 5008 er mindre enn S-Max, men er også en god del rimeligere. Smart og fleksibelt interiør også her, men kjøreegenskapene er mye mer på det jevne.
Her kan du lese vår test av 5008
Volkswagen Touran
En liten klassiker i denne klassen. Touran er en god del mindre enn S-Max, men klarer likevel mye av det samme. På de aller fleste områder en litt enklere bil. Til gjengjeld koster den mindre og du har veldig mye å velge mellom av motorer og utstyr. Kommer snart i faceliftet utgave den også.
Test av Touran finner du her:
Ford Galaxy
Storebroren til S-Max er bare bittelitt større, men trenger du å utnytte hele bilen ofte, er det ekstra centimetre som kommer godt med. Kjøreegenskapene er ikke riktig like gode og designet med klumpete. Også Galaxy har nettopp kommet i oppfrisket utgave.
Her kan du lese testen av Ford Galaxy
Her var det ikke nødvendig å gjøre særlig mye og det virker det da heller ikke som Ford har gjort. Til å være en så stor bil, er S-Max imponerende god å kjøre. Veldig fin styrefølelse og et understell som kombinerer komfort og presise kjøreegenskaper. Det flyter fint avgåde på god landevei, samtidig som du kan ha det moro på svingete småveier. Du merker at den krenger litt mer i svinger enn en ”vanlig” stasjonsvogn ville gjort, men det er absolutt ikke plagsomt.
Støydempingen fra motoren er god, men det høyreiste karosseriet gir litt vindsus. Også dekkene høres litt, særlig i baksetene. Men ikke så mye at det blir plagsomt.
Plass er og blir punkt én på en bil som denne. Du kjøper nå engang ikke stor flerbruksbil hvis plassen ikke er viktig. Dessuten er smarte og fleksible løsninger noe vi måler bilene i denne klassen på - og her er forskjellene store.
S-Max er også her en av de beste. Dette er en stor bil, både i lengde og bredde. Og Ford har i tillegg utnyttet plassen svært godt. Bakseteplassen er rett og slett imponerende. Vi sitter godt i alle de tre separate stolene, særlig går bredden langt utenpå de fleste konkurrentene,
Setene kan skyves i lengderetningen og du kan også justere vinkelen på ryggene. Smart! Adkomsten til de to bakerste setene er grei og plassen også ”godkjent”. Men voksne trives absolutt ikke lenge her bak. Dette er først og fremst seter som passer unger, selv om takhøyden er overraskende god.
S-Max har ikke stor, men i alle fall et snev av, bagasjeplass, selv med bakre seterad oppslått. Når du bruker den som femseter, er derimot bagasjeplassen på hele 1051 liter. Alle fem baksetene kan legges ned separat, og legger du ned alle sammen, har du plutselig «varebil» med enorm plass og helt flatt gulv. Akkurat slik skal en fleksibel flerbruksbil være!
Foran sitter vi godt i seter med god støtte alle veier. Ford har gjort noen bitte små endringer i interiøret. Du må nesten ha den forrige S-Maxen for å kunne se dem. Det er fortsatt ikke eksklusivt. Noen harde plastflater trekker ned (for eksempel hanskerommet som ser ut som det er fra en Escort fra sent 80-tall), men helhetsinntrykket er solid og funksjonelt.
2-liters diesel på 115 hk må da bli altfor snaut på en så stor bil som dette? Nei, egentlig ikke. Denne bilen tåler (og fortjener egentlig) mer krefter, men det duger med denne motoriseringen også.. Du må bare innstille deg på en ganske sedat kjørestil og ikke minst time forbikjøringene godt, i alle fall med fullastet bil.
Sjettegiret fungerer greit når du putrer av gårde og topografien helst er ganske flat. Men på forbikjøringer må du minst ned i fjerdegir for å få krefter, noen ganger også tredje.
Vi har kjørt S-Max med den kraftige 2,2-literen på 175 hk og da blir bilen virkelig morsom. Med 115 hk er det mer de fornuftige verdiene som gjelder.
Til gjengjeld sluker den ikke husholdningsbudsjettet. Snittforbruk på 0,56 liter/mil er veldig bra på en så stor bil. Men i praksis kan dette fungere litt som et "luretall". Presser du motoren mye, blir forbruket vesentlig høyere. Og med mye last, er det vanskelig å unngå nettopp det.
Ford er tydeligvis fornøyd med utseendet på første S-Max for her har det ikke skjedd mye. ”Ny” front og hekk, sier de selv, men det er å ta i litt. Foran er det nye lyker (nå med LED) og ny støtfanger. Bak er det litt lettere å at dette er ”ny” S-Max. Baklyktene er blitt mer markerte og er dratt lenger rundt hjørnene. Bakluka er også re-designet, med en kraftig kromlist på tvers med S-Max-emblem på.
Det holder til at flere faktisk har snudd seg etter den i løpet av testperioden. De fleste av dem var - kanskje ikke helt overraskende - fedre ute på tur med ungene sine.
Fortsatt er dette en av de mest sporty og dynamiske flerbruksbilene på design. Ford har lykkes med å gi den store bilen akkurat nok krydder. Kravene til til funksjonalitet har ikke fått diktere designet fullstendig. Og det tjener den på.
S-Max er litt fargeavhengig. Tøff i sort, knall rødt og hvitt, langt mer anonym hvis du velger en diskret farge. Testbilens ”Electric White” er ikke etter alles smak, den blir nesten lyseblå i kveldslys og får fort litt sukkertøy-faktor.
Riktige felger er også viktig. S-Max med sorte stålfelger ser rett og slett litt trist ut.
Testbilen starter på 384 500,-, du får billigste S-Max fra 365 500 kroner. Da får du en enkelt utstyrt bil som også oppleves som noe billig innvendig. Men er budsjettet stramt og plassbehovet stort, er ikke det nødvendigvis noe dumt valg. Har du råd til litt mer, anbefaler vi 140-hesters dieselen, da starter den på 412 300.
Selv med minste motor ender vi i praksis fort på 450 000 kroner for en ”riktig” utstyrt S-Max. Det er ikke billig, men samtidig får du mye bra bil for pengene dine. I kombinasjonen plass og kjøreegenskaper er det få konkurrenter som kan måle seg.
Det du MÅ ta deg råd til er 8200 kroner ekstra for tredje seterad. Det øker bruksverdien og det er ikke minst et lite must den dagen du skal selge bilen videre. S-Max holder seg godt i pris, men det er mye å velge mellom på bruktmarkedet. Derfor er det ikke dumt å ha en bil som skiller seg litt ut fra mengden.
Snittforbruk er som sagt på imponerende 0.56 liter/mil og Ford har fått Co2-utslippet ned i 156 gram/km.
Endringene er små, men poenget er at de strengt tatt ikke var særlig nødvendige. Det sier mye om hvor godt Ford traff med S-Max i utgangspunktet.
Dette er og blir en veldig attraktiv flerbruker. Du kan være bilentusiast og fortsatt føle at den både er kul å se på og morsom å kjøre: Det er det ikke mange biler i denne klassen som kan måle seg med.
Motoren er på kanten til å være snau, men det holder akkurat. For småbarnsfamilier er plass luksus i en bil. Og S-Max gir deg veldig mye av denne luksusen.
Du skal ha klassens beste flerbruker
Du nekter å kompromisse, selv om du har fått mange unger
Hvis budsjettet er stramt, er testbilen et godt alternativ. 115-hester og Titanium utstyrsnivå. I tillegg må du plusse litt på ekstrautstyrslista, men du kommer langt med 40 000-50 000 kroner. Dermed ender vi på i underkant av 450 000,-. Har du råd til det, får du en morsommere bil med 140 hester i stedet for 115.